Lite magetrening kan gi forsinkelse i motorikk og læring!

Det vi på norsk kaller magetid eller magetrening handler egentlig om noe helt annet enn magen. Det er mange kroppsdeler og prosesser igang når babyen ligger på magen. Vi skal se nærmere på denne magetreningen og hvordan den påvirker barnets motorikk og senere læring av nye ferdigheter.

Kjernemuskulatur

Visste du at utvikling av kjernemuskulaturen starter i mageleie?

De første 6-7 ukene etter fødsel har babyen mer enn nok med å holde seg stødig på ryggen, deretter er det mageleie som står for utviklingen av kjernemuskulaturen. Med kjernemuskulaturen er det mange som tenker på magemusklene, men det er nakke og ryggmuskulaturen som skal være først ute med å bli god og sterk. Nettopp denne muskulaturen får gjennomgå under mageleie. Babyen løfter hodet ved å bruke de små nakkemusklene for så løfte både nakken og øvre del av overkroppen ved hjelp av ryggmusklene. Den nyfødtes naturlige posisjon er fosterstillingen, altså med krum nakke og rygg. For at babyen skal kunne klare å rette seg ut og utvikle svai i nakke og korsrygg må barnet ligge på magen. Svai i nakke og korsrygg er essensielt for at barnet kan kunne sitte og reise seg/gå, ellers ville vi vært krokrygget.

Ettersom den nyfødtes hjerne har relativt liten aktivitet og nærmest ingen kontroll over kroppen (med unntak av å kunne regulere pust, hjerteslag, blodtrykk, stoffskiftet, og andre vitale organer) er hjernen helt avhengig av stimulering fra kroppen for å modnes og utvikle seg. Husk derfor at magetrening ikke bare er for at babyen skal blir sterkere, men også smartere!

Vestibulærsystemet

Vestibulærsystemet som befinner seg i det indre øret sender informasjon til hjernen om hodets posisjon og bevegelse. Mageleie er en ypperlig måte for babyen å trene vestibulærsansen da mageleie innbyr til mer bevegelighet og større frihet enn f.eks ryggleie. I mageleie løfter babyen hodet i flere posisjoner og vinkler som stadig sender informasjon til hjernen om hodets posisjon. Utvikling av vestibulærsystemet er nødvendig for senere å utvikle balanse og koordinasjon, som er svært viktig for læring.

shutterstock_96161984
Vestibulærsystemet

Vestibulærsystemet kommuniserer med lillehjernen som befinner seg i bakhodet og som sammen med vestibulærsystemet er ansvarlig for kroppens balanse og koordinasjon. Nyere forskning har vist at lillehjernen er sentral i læring og forståelse av språk og tekst, og at barn med dysleksi har nedsatt aktivitet i lillehjernen og dens forbindelser til venstre hjernehalvdel. Mer om venstre hjernehalvdel og dens rolle i læring av språk her.

Hånd-øye koordinasjon

Utviklingen av hånd-øye koordinasjon skjer fra babyen er kun noen få uker gammel, og tar lang tid å mestre til det fulle. I mageleie blir barnet kjent med hva hendene kan gjøre for å ta tak i ting og føre de til f.eks munnen. Dybdesynet utvikles og etterhvert kan babyen tolke avstand og bli mer treffsikker i sine bevegelser. Utviklingen av hånd-øye koordinasjon er essensiell for barnet som skal lære seg alt fra å kaste/motta en ball til å skrive på papir/tastatur.

Visuell trening

Når barnet blir lagt på magen i 2-3 måneders alderen beveger hodet seg ofte i en nikkende bevegelse da nakkemuskulaturen ikke er sterk nok til å hodet hodet i ro. Denne «deisingen» av hodet gjør det vanskelig for barnet å fokusere blikket. Bildet blir utydelig og vanskelig for barnet å tyde. Men etterhvert som magetreningen gir resultater og nakkemuskulaturen blir sterkere klarer barnet å holde hodet i ro slik at øyemuskulaturen utvikles nok til at barnet kan følge objekter med øynene. Dette kalles visuell tracking.

Anbefalt magetid for barn ved 3 måneders alder er 40 minutter. Magetiden er økende og ved 6 måneders alder har barnet lært å snu seg og vil naturlig foretrekke mageleie ved lek.

Kort oppsummert: la babyen ligge på magen i økende grad fra 2 måneders alder for å få et sterkt og smart barn!

shutterstock_318227654

Forskning:

Consensus paper: Language and the cerebellum: an ongoing enigma.

Vestibular activity and cognitive development in children: perspectives.

Head lag in infants at risk for autism: a preliminary study.