Hva er leddsans? Hvorfor er den så viktig for hjernens utvikling?

Leddsansen er sansen vi opplever fra skjelettmusklene og leddene i kroppen. Denne sansen forteller hjernen om leddene og musklenes posisjon/stilling og bevegelse, og er svært viktig for motorikk og bevegelseskontroll. Pga denne sansen har hjernen oversikt over alle kroppens ledd og skjelettmuskler og kan dermed styre kroppens bevegelser. Uten leddsansen vil ikke hjernen din kunne styre kroppen slik du vil, og det vil være umulig å kunne bevege seg bevisst. Vi er alle født med leddsansen, men det tar tid før hjernen er utviklet nok til å bruke den til å gjøre bevisste bevegelser.

Mottakerapparatet/reseptorene for leddsansen har 3 forskjellige respetorer; leddreseptorer som finnes i leddkapsler og leddbånd, senespoler som finnes i muskelsenene og muskelspoler som er i musklene. All informasjon fra reseptorene går via ryggmargen opp til hjernebarken (nærmere bestemt isselappen) samt til lillehjernen. Måten vi bevisst oppfatter leddsansen er f.eks at vi kan kjenne at benet blir bøyd eller stukket ut uten å måtte se det.

Sammen med den taktile sansen ( følelse av berøring) legger leddsansen grunnlaget for utviklingen av kroppsbevisshet. En 3 måneder gammel baby er ennå ikke klar over at hånden som støtt og stadig beveger seg foran ansiktet og ofte havner i munnen, er dens egen. Mens en 3 år gammel gutt har blitt kjent med sin egen kropp og begynner å forstå hvordan kroppen reagerer når han plutselig sparker en ball og må holde balansen for å unngå å falle. Kroppsbevissthet tar flere år å utvikle og kan raskt bli dårligere hvis man får en skade i muskel- og skjelettapparatet.

Tilbakemeldingen til hjernen om musklene og leddenes posisjon er viktig for at hjernen skal kunne sende et tilsvarende signal tilbake til kroppen for å utføre eller korrigere bevegelser. Uten denne feedbacken vil vi ikke kunne utføre presise bevegelser, ei heller holde balansen. Som tidligere nevnt sender leddsansen signal også til lillehjernen som styrer balanse og koordinasjon av kroppens ledd utenfor bevissthet. Ved manglende utviklet leddsans vil ikke lillehjernen kunne styre de ubevisste bevegelsene våre spesielt bra. Tenk deg at du går ned en trapp, et øyeblikks uoppmerksomhet gjør at du sklir på det ene trinnet og før du vet ordet av det er du på vei til å falle. Men så klarer kroppen raskt å gjenoppta balansen og du unngår å falle. Dette skjer så raskt at du ikke hadde bevisst kontroll over hva kroppen gjorde for å hente seg inn. Nesten som en refleks. Det er lillehjernen som hjalp deg å gjenopprette balansen.

Hvorfor er leddsansen så viktig for hjernens utvikling?

I isselappen har hjernen oversikt over all sensorisk informasjon fra kroppen (også fra ledd, sener og muskulatur). I denne delen av hjernen dannes et kart over alle kroppsdelene. Hjernen bruker kroppskartet som grunnlag for å utføre bevegelser og er derfor helt avhengig av at kartet er så nøyaktig som mulig for at også bevegelsene skal være så nøyaktig som mulig. En måte å teste om kroppskartet til barnet ditt er nøyaktig er å be barnet lukke øynene/ bind for øynene deretter trykker du en vilkårlig plass på armen til barnet. Be deretter barnet trykke nøyaktig samme plass som du gjorde. Se om barnet treffer nøyaktig posisjon. Du vil fort se at en 2 åring ikke vil kunne gjøre det like nøyaktig som en 6 åring. Dette er fordi kroppskartet er i utvikling.

Hvorfor er leddsansen viktig for forebygging av skader i muskel- og skjelettapparatet?

Den konstante korrigeringen vi mennesker er nødt til å gjøre i muskel- og skjelettapparatet ved enhver bevegelse for å oppnå balanse og presisjon er avhengig av informasjonen fra leddsansen. Ved nedsatt leddsans sees ofte en klumsete atferd hos barn, disse barna blir også kalt motorisk usikre barn. Ved gjentatte bevegelser enten innen idrett eller i det daglige som utføres feil vil ofte over tid fremkalle feilbelastninger og smerter i muskel- og skjelettapparatet. Hvis feilen skyldes at barnet selv ikke er klar over at bevegelsen er feil er det vanskelig å gjøre noe med problemet. Årsaken kan ligge i dårlig leddsans, og at barnet rett og slett ikke er klar over hvilke bevegelser som er riktige og gale. Ved stimulering/ trening av leddsansen vil disse barna ofte oppnå en bedre kroppsbevissthet og dermed også unngå feilbelastninger som fører til smerter.

Øvelser/leker for trening av leddsansen:

  1. Maling på bobleplast.

Legg et stort ark/gråpapir utendørs, gjerne oppå et gammelt laken eller lignende. La barnet bestemme hvilke farger som skal brukes. En eller to farger gir best resultat, da flere farger ofte blir til brunt. Drypp noen dråper av fargen(e) på papiret og legg bobleplasten over. Så er det bare å la barnet hoppe rundt på bobleplasten barføtt. Når barnet ikke klarer å hoppe lenger, ta vekk bobleplasten og se hva resultatet har blitt!

shutterstock_42376510

 

2. Hoppe i ringer

shutterstock_147775730Legg rokkeringer på plenen i det mønsteret du ønsker barnet ditt skal hoppe i. F.eks to og to ved siden av hverandre, på rad og rekke, to på rad på venstre side deretter to på rad på høyre side. Finn på regler som f.eks det er kun lov å hoppe med venstre fot, eller at man første runde kan hoppe med en fot i hver ring, mens neste runde må man hoppe med begge føttene i hver ring.

 

3. Hoppe i sofaen eller i en haug lagd av madrasser og puter til utemøblene.

Her er det mange muligheter for å gjøre morsomme leker.

  • putekrig
  • lage tunneler som barna krabber igjennom
  • lage sandwich av barn og puter
  • bygg et fort

shutterstock_220262479

shutterstock_353377226

 

4. Yoga for barn

Yoga er en utmerket treningsform for å styrke leddsansen. Barna kommer bedre i kontakt med egen kropp og lærer om kroppens balanse. Det finnes mange yoga-posisjoner og du trenger ikke være en ekspert selv for lære barna dine. Det finnes mye informasjon om dette på nettet i tillegg til bøker.

shutterstock_175995179

Referanser:

Berg, A., & Kippe, K. (2006). Småbarnas kroppslige verden: sansemotorisk utvikling hos barn 0-3 år: teori- og idébok. Oslo: Sebu forl.

Gjærum, B. (2008). Nervesystemets anatomi og fysiologi. I B. Ellertsen & B. Gjærum (Red.), Hjerne og Atferd:  Utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrobiologisk perspektiv…. et skritt videre. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Melillo, R., Leisman, G. (2010). Neurobehavioral Disorders of Childhood: An Evolutionary Perspective. Springer.